Stående rigg er fellesbetegnelse for stag og vant som holder masten oppe.
Ved normal bruk av en seilbåt sier vi at stående rigg bør skiftes etter 12-15 år og må skiftes etter 20 år.
Det er flere faktorer som påvirker levetiden på stående rigg, og en kvalifisert rigger kan med en riggsjekk gi deg anbefaling for når du bør skifte stående rigg på din båt. Vi skal se nærmere på en del av tingene som er del av vurderingen riggere gjør ved riggsjekk.
Hvorfor slites den stående riggen.
Den stående riggen utsettes blant annet for slitasje gjennom bruk. Ved hver minste belastning av stålet vil stålet bli hardere og sprøere. En ny vil oppfattes mykere enn en gammel wire som over tid har blitt stiv.
Dette fører igjen til tretthetsbrudd og på wire kan dette oppdages ved kordellbrudd, mens det på rod vil ryke uten forvarsel.
En sammenlikning vil være å brette et kredittkort gjentatte ganger. Etter hvert vil plasten bli sprø og brekke ved tretthetsbrudd.
Alder og seilt distanse.
Seilt distanse er den viktigste faktoren som påvirker levetiden. Ved hver bølge eller hvert vindkast endres belastningen i den stående riggen og påfører slitasje.
En tungt lastet båt har høyere slitasje enn en båt som er lett da en tung båt vil være rankere og overføre belastningen i større grad over på riggen.
En stram rigg vil tillate mindre pumping og bevegelse i riggen. Dette har også sammenheng med båttype da myke båter oftere ender opp med slakke rigger over litt tid, eller at det ikke mulig å stramme riggen tilstrekkelig.
God seiltrim vil gi båten fart istedenfor krengning og dermed også kvitte seg med krefter på en god måte. Dårlig seiltrim og dårlige seil kan dermed påvirke levetiden negativt.
Wire ryker som regel ved inngang til terminal.
Valsing av terminal på wire gir en påkjenning av wiren, og er antatt årsak til at det det er her wire som oftest ryker.
Ved valsing av terminaler på wire bør det kun utføres en valsing ved hjelp av verktøy som trekker i terminalen. Terminaler som er valset dobbelt antas å ha kortere forventet levetid.
Overgang fra terminal til wire bør være utformet konisk innvendig, for å gi en jevn overgang mellom wire og terminal.
Ytre påkjenning av stående rigg.
En vanlig ytre påkjenning av stående rigg er halyard wrap. Skaden forårsakes av at fallet tvinner seg rundt forstaget og totalskader forstaget. Skaden vises enten ved at de ytre kordelene åpner seg eller tvinner seg sammen.
Mange er uheldig og skader wire ved opp og nedrigging. En grovt deformert wire bør skiftes, en noe deformert wire vil ha forkortet levetid, men bør vurderes av rigger.
Slitasje fra for eksempel skruer i rullesystem eller rekkestøtter på rekkewire vil slite ned wiren. Rekkewire bør derfor inspiseres ekstra nøye i område rundt rekkestøtter.
Strekkfisker.
Selv om stående rigg er i god stand, kan dårlige strekkfisker gjøre det nødvendig å skifte stående rigg.
Alle strekkfisker bør smøres jevnlig. Mange båter er levert med strekkfisker med en blanding av aluminium og bronse. Disse strekkfiskene er kjent for å sette seg fast over tid, og bør skiftes til rene bronsefisker, og minst smøres ofte.
Syrefaste strekkfisker kan være vanskelig å stramme tilstrekkelig i fare for skjæring. For å kunne sette en god riggtrim, bør syrefaste strekkfisker byttes til bronse.
Innfestning mot mast.
Man bør også kontrollere innfestning av stående rigg sammen med den stående riggen.
Blant kjente svakheter er bakplate for t-terminaler, disse ryker gjerne i overkant av utskjæringen, men er ikke synlig slik de er montert i masten. En moderne versjon av disse er helstøpte bakplater med mye høyere styrke.
Coquiller eller backing shell er en mer moderne måte å feste stående rigg til masten. Rutinemessig bør de skiftes samtidig med stående rigg, da disse kan ryke i overkant. Dette er ikke mulig å oppdage uten å ta vantet ut av masten, noe som ikke er vanlig under vanlig riggsjekk. Dersom det er montert skrue eller popnagle i overkant er det anbefalt at denne tas bort da den vil gi feil belastning av coquille og masteprofil.
Forskjellige wiretyper.
7×19 wire, også kjent som silkewire er myk og egnet til å gå gjennom blokker. 7×19 er ikke anbefalt brukt til stående rigg.
1×19 wire er den mest brukte for stående rigg. Det er prisgunstig og god nok kvalitet for de aller fleste seilere.
Compact wire eller Dyform (merkevare) er vanligvis 1×19 flettet og er en god oppgradering fra vanlig 1×19 wire. Wiren er mer strekkfast, og vi opplever at den gir forlenget levetid. Det er anbefalt at langturseilere bruker denne typen wire.
Rod er det mest strekkfaste alternativet og gir høy styrke til en lav vekt. Rod er ofte brukt av regattaseilere, men bør også vurderes som et alternativ til langturseilere. Erfaringsmessig har en godt produsert rod lang levetid, men vil ikke gi noe forvarsel i form av kordellbrudd før den ryker. Rod må derfor skiftes rutinemessig.
Bevegelighet.
Wire skal ha bevegelighet mot mast og dekk. Dette har sannsynligvis masteprodusent og båtprodusent allerede sørget for, men vi ser allikevel eksempler på at stående rigg ikke har den bevegeligheten den bør ha. Manglende bevegelighet gir forkortet levetid på stående rigg.
Rust.
Rust på syrefast er normalt, og er som regel kun overflaterust. I sydligere strøk med mindre regn og steder med høy forurensning vil det være økt forekomst av overflaterust. For å unngå forekomst av rust bør syrefaste deler vaskes jevnlig og ikke tildekkes slik at forurensning ikke blir liggende. Syrefast reagerer med grunnstoffet karbon, ved direkte kontakt med karbon det oppstå grop-korrosjon (ordentlig rust).
Både mast og stående rigg bør ikke tildekkes, men bør oppbevares luftig. Strekkfiskbeskyttere kan derfor han motsatt effekt på wire og strekkfisk.
